tirsdag
Annika om sykdom: video.
5/03/2011 05:40:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
En videosnutt fra 2010 som jeg brukte da jeg hadde et undervisningsopplegg om spiseforstyrrelser i klassen min. Den er litt ufullstendig og kanskje ikke allverdens (dårlig redigert er den også), men... jeg velger å vise den allikevel.
Kanskje er det noe, kanskje ikke.
Etiketter:
sf
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
13 kommentarer:
Utrulige, flotte Annika. Æ trur nok du e av di tøffaste æ veit om.
<3
Så uvant å høre stemmen din. Jeg hadde forestilt meg at du var østlending :) Men du har fin stemme, da! Hvordan synes du det er selv å høre deg på video? Tenker du "denne stemmen kjenner ikke jeg igjen", eller synes du den likner på sånn som det høres ut for deg når du prater?
Charlene: du er flott!
Marte: <3
Marie: Hehe, ja. jeg videoblogger ikke akkurat, så stemmen min kommer strengt tatt aldri frem på bloggen. Er vaskeekte nordlening fra Tromsø ;) Det er alltid litt rart å høre sin egen stemme, men den videoen har jeg sett en del ganger nå - så.
Ååå <3 Veldig bra, Annika! Likte måten du avslutta på, spesielt.
Flott video, Annika. Jeg titter stadig innom deg. Ha det godt
Sterk video. Bra og rolig forklart.. du er skjønn..
dere er fine <3
Kjenner det river litt i meg av denne videoen, den er så sterk. Og tar tankene tilbake til gamle innlegg hvor ting sto på som verst.
Men den var fin også, takk for at du delte den med oss <3
Takk, det var fint å se deg og høre stemmen din etter å ha lest det du skriver så lenge! Det du sa om å ville bli usynlig, men at det fikk motsatt effekt, og at du sultet vekk følelsene dine, det var gode innsikter. Jeg lærer så mye av bloggingen din, keep up the good work :)
Sitter her med gåsehus, jeg… Helt på ordentlig.
Du forteller det veldig godt, synes jeg. Mye er gjenkjenbart. Samtidig som dette er din personlige unike historie, fortalt med dine ord. Tusen takk for at du deler så åpent om det!
En dag tror jeg du kommer til å bli en knakende god psykolog, som kommer til å hjelpe mange i lignende situasjoner. Du vet hva det vil si å ha det vondt, og kanskje vil det til slutt bli til din fordel.
Synes det flotteste ved denne videoen, er at du forteller hvordan det virkelig er. Et rent helvete, uten noen form for idyll.
Den tiden er over. Nå er det fremover som gjelder :)
<3
Kjenner meg så utrolig godt igjen. Vi har gått gjennom akkuratt det samme!.. Ensomheten,den "betryggende" anoreksien, mangel på forståelse at man faktisk trenger mat. Jeg hadde ikke ork til å være datter,tante,søster. Ikke ork til å reise meg opp for å hente fjernkontrollen, eller NOE form for aktivitet.. Man tror ikke at man har et problem, helt til man klarer å komme seg ut av boblen, og se seg selv i perspektiv. Noe som er helt ubeskrivelig vanskelig.
kommentarene deres gjør meg glade :) ikke fordi dere har opplevd det samme, men fordi dere skriver så mange fine ord til meg :)
dere er flotte!