Jeg har egentlig lyst til å skrive en lang tekst om livet og følelser og opplevelser, frihet og innslag av friskhet, dager der Annika bare er Annika, uten destruktiv tankegang, Mørkets Fyrste, dårlig selvbilde på grunn av Elefantstemmen, problemer med å gå ut fordi Herr Angst river i brystet, men jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Både på gode og dårlige dager havner jeg i blant i en slik tilstand som gjør det vanskelig å finne ord som passer. Noen ganger er ikke ordene store nok til å beskrive hvordan ting er. 

men. jeg har det bra, altså. veldig bra. for øyeblikket; de siste dagene kanskje, til og med muligens den siste uka, med noen få unntak, har jeg hatt fred meg meg selv. sluttet fred med demoner og tankekaos og kriger og elendighet. å krige mot sitt eget speilbilde, er ingen spøk. å måtte sloss med alt man har for å klare å se seg selv naken i speilet uten å skjelve av panikk, er ingen ønskesituasjon. det å derimot "plutselig" ha evnen til å sminke seg før en skoledag eller en tur ut på byen og smile til seg selv i speilet mens man innser at ting egentlig ser relativt okei ut, er helt fantastisk. i tillegg er det veldig, veldig fint når noen andre bekrefter det.

jeg har det bra. 

takk.