Mandagen er overstått og gjennomført fra begynnelse til slutt. Til tross for en dag der jeg har blitt bombadert av januar-slanke-hysteri via alle reklamer på tv skjermen, i alle ukeblader jeg har passert i butikken, og tusenvis av linker og reklamebannere på internett, til tross for alle de idiotiske tankene alt dette planter i hodet mitt og alt annet- har det vært en relativt ok dag. Jeg har kommet meg gjennom den. Jeg har overlevd. Første skoledag var grei nok med hundre timer fremfor datamaskinen der jeg knotet på et dokument om sirkulasjonssystemet og diverse internettsider som fortalte meg både det ene og det andre om hjertet og blodtrykk og diverse greier. Ingen kommentarer, ingenting å være redd for, bare "HEI" og "Er du frisk og rask igjen?" og "så fint å se deg" og "godt nyttår." 

"Ja, jeg er frisk. " Nei det er jeg ikke, men jeg prøver likevel. Jeg prøver, jeg prøver så hardt. Jeg møter opp, jeg tester ut, tar time for time, deretter dag for dag og så får det gå som det går. Det kommer til å gå bra. Til slutt. 

Ellers ringte de meg fra blodbanken i dag. Like før jul registrerte jeg meg som blodgiver på nettet, jeg TROR jeg kan få lov til å være blodgiver nå og på torsdag klokken halv tre skal jeg til sykehuset for å ta de obligatoriske prøvene for å se om jeg kan bli blodgiver. Jeg har veldig lyst til det, så jeg håper at hemoglobinnivået i blodet mitt er ok og at kroppen ellers fungerer som den skal. Gjør den ikke det, vil nok blodprøvene på torsdag vise det. Krysser fingrene for at alt er bra!

Kvelden ble avsluttet og avrundet på treningssenteret sammen med lillesøster (hun har begynt å trene på samme sted som meg nå!) og Inger. Det var fint. Nå er det god natt og sånn passe klar for en ny skoledag i morgen med nye utfordringer og alt annet som hører med på lasset. Og så har jeg samtale med behandleren min, men jeg husker ikke klokkeslettet. Det får gå.