onsdag
Undervisning i ernæring.
11/03/2010 10:23:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Tidligvakt på sykehjemmet, og det har vært en lærerik dag. Alle er i grunnen det. Klokken 11 forlot jeg morgenstell og dusjing av pasienter, og deltok på den såkalte "internundervisningen" som de har på sykehjemmet hver onsdag. Dagens tema var ernæring, noe jeg synes er veldig spennende (kanskje ikke så rart), så da hjelpepleieren jeg gikk sammen med i dag, spurte om jeg hadde lyst til å gå, svarte jeg ja med en gang. Undervisningen dreide seg naturligvis om eldre og ernæring - ernæring på sykehjem og sykehus er og blir et område med et enormt forbedringspotensiale. Hun som hadde undervisningen, var ei dame fra Nestlé Healthcare Nutrition. De produserer og leverer blant annet næringsdrikker (næringsdrikkene deres, Resource, er forresten veldig gode), sondeernæring og diverse andre ernæringstilskudd.
Mye som ble sagt var ganske velkjent for meg. Damen fra Nestlé fortalte om både det ene og det andre i forhold til underernæring, og selv om jeg tross alt har blitt relativt velinformert i løpet av årenes løp, fikk jeg likevel en liten aha - opplevelse. Antar at man egentlig aldri kan få for mye innputt på den biten. Problemet er bare at når man lever i en veldig spiseforstyrret verden, går ingenting av den informasjonen man får, inn i hodet. Det blir ofte lagret et lite sted på harddisken, gjorde det i alle fall for meg, men det er sjeldent informasjonen blir anvendt til et fornuftig formål. Har sannsynligvis noe med at spiseforstyrrelser, spesielt når man er inne i den med hele seg, dreper det meste av konstruktiv tenking. "Jajajajajaja, jeg vet det!" har jeg selv sagt tusenvis av ganger uten å brydd meg særlig mer med det, mens jeg tenkte "det gjelder ikke meg". Jeg brydde meg fint lite om underernæring og undervekt, spesielt sistnevnte, når det gjaldt meg selv. Ikke før jeg virkelig forsto. På ordentlig.
Jeg lever ikke lengre i det jeg så fint vil kalle en "fullverdig" spiseforstyrret tilværelse - hverdagen min er så mye mer enn spiseforstyrrelsen - og da er det ekstra fint å kunne delta på en slik type undervisning og faktisk få noe ordentlig igjen for det, i stedet for alle disse "jeg vet, men det gjelder ikke meg". Jeg vet, ser og forstår de alvorlige konsekvensene av underernæring, og kanskje skjønner jeg viktigheten av det å gi eldre (og andre) nok næring litt bedre enn enkelte andre, nettopp fordi jeg både har følt og kjent på kroppen hvordan det er å være både alvorlig underernært og undervektig i flere år. Jeg vet hva det gjør med en. Vet hva det gjør med det intellektuelle, med den kognitive tenkingen, med psyken, med styrken og med kroppen. Og når man i tillegg har en eller annen sykdom som opprinnelig svekker en fysisk, er det ekstra viktig med riktig ernæring. Nok ernæring. Men der svikter det altså, gang på gang.
Konsekvenser for feilernæring/underernæring kan være være vektreduksjon, muskelsvakhet, nedsatt immunforsvar, dårlig sårtilheling, forlenget pleietid og dårligere livskvalitet.
Sier vel seg selv at dårlig ernæring blant pasienter som er syke, ikke gjør noenting bedre. Hvis kroppen skal bygge seg opp, må den ha noe å gå på! Sår gror ikke av ei halv brødskive med en klatt smør og syltetøy (veldig vanlig mat på sykehjemmet), hjernen fungerer ikke av en most potet med litt smeltet smør eller ei stor spiseskje med rispudding og man blir i alle fall ikke bedre til beins av en sukkerbit ekstra til kaffen.
Damen fra Nestlé hadde tatt med seg noen næringsdrikker som vi fikk smake på om vi ville. Jeg gjorde det ikke, av flere grunner. Den største av dem er fordi jeg har drukket flerfoldige næringsdrikker i løpet av sist år, og jeg er ganske klar over hvordan de smaker. Var også en liten spiseforstyrret tanke inne i bildet, men den er ikke så viktig. Var lunsjtid for meg like etterpå allikevel. Ble litt smålig sjokkert av reaksjonene som kom fra de få faste ansatte på sykehjemmet som deltok på undervisningen. "ERNÆRINGSDRIKKER? MÅ VI SMAKE?" Ansiktsuttrykkene sa ikke så mye annet enn ÆSJ før de i det hele tatt hadde smakt. Er litt hull i hodet; skal de servere pasientene sine noe, burde de tørre å smake på det selv også. Men nå er det slik at næringsdrikker blir alt for lite brukt - "er for dyrt" er ofte argumentet. Koster kanskje litt, men det er dyrere hvis pasientene blir SYKERE og trenger flere medisiner osv. pga nettopp feilernæring og underernæring. Heldigvis endret innstillingen seg litt da de faktisk fikk smakt og oppdaget at de, til tross for at næringsdrikkene ikke var spesielt kalde, ikke var så ille som de hadde trodd!
Nei, nå vet jeg hvordan jeg skal vinkle oppgaven min som jeg skal skrive i forhold til praksisperioden. Generell sykepleie i forhold til demens, og om ernæring. Har seinvakt i morgen, så skal bruke formiddagen på å komme i gang. Er bare tre uker igjen til jeg må levere den inn.
Ellers har jeg det litt sånn på halv åtte. Dagen begynte bra, var relativt okei, hadde ei veldig bra styrketreningsøkt etter "jobb"; og så gikk det litt skeis. Men nå går det sånn passe greit igjen.
Mye som ble sagt var ganske velkjent for meg. Damen fra Nestlé fortalte om både det ene og det andre i forhold til underernæring, og selv om jeg tross alt har blitt relativt velinformert i løpet av årenes løp, fikk jeg likevel en liten aha - opplevelse. Antar at man egentlig aldri kan få for mye innputt på den biten. Problemet er bare at når man lever i en veldig spiseforstyrret verden, går ingenting av den informasjonen man får, inn i hodet. Det blir ofte lagret et lite sted på harddisken, gjorde det i alle fall for meg, men det er sjeldent informasjonen blir anvendt til et fornuftig formål. Har sannsynligvis noe med at spiseforstyrrelser, spesielt når man er inne i den med hele seg, dreper det meste av konstruktiv tenking. "Jajajajajaja, jeg vet det!" har jeg selv sagt tusenvis av ganger uten å brydd meg særlig mer med det, mens jeg tenkte "det gjelder ikke meg". Jeg brydde meg fint lite om underernæring og undervekt, spesielt sistnevnte, når det gjaldt meg selv. Ikke før jeg virkelig forsto. På ordentlig.
Jeg lever ikke lengre i det jeg så fint vil kalle en "fullverdig" spiseforstyrret tilværelse - hverdagen min er så mye mer enn spiseforstyrrelsen - og da er det ekstra fint å kunne delta på en slik type undervisning og faktisk få noe ordentlig igjen for det, i stedet for alle disse "jeg vet, men det gjelder ikke meg". Jeg vet, ser og forstår de alvorlige konsekvensene av underernæring, og kanskje skjønner jeg viktigheten av det å gi eldre (og andre) nok næring litt bedre enn enkelte andre, nettopp fordi jeg både har følt og kjent på kroppen hvordan det er å være både alvorlig underernært og undervektig i flere år. Jeg vet hva det gjør med en. Vet hva det gjør med det intellektuelle, med den kognitive tenkingen, med psyken, med styrken og med kroppen. Og når man i tillegg har en eller annen sykdom som opprinnelig svekker en fysisk, er det ekstra viktig med riktig ernæring. Nok ernæring. Men der svikter det altså, gang på gang.
Konsekvenser for feilernæring/underernæring kan være være vektreduksjon, muskelsvakhet, nedsatt immunforsvar, dårlig sårtilheling, forlenget pleietid og dårligere livskvalitet.
Sier vel seg selv at dårlig ernæring blant pasienter som er syke, ikke gjør noenting bedre. Hvis kroppen skal bygge seg opp, må den ha noe å gå på! Sår gror ikke av ei halv brødskive med en klatt smør og syltetøy (veldig vanlig mat på sykehjemmet), hjernen fungerer ikke av en most potet med litt smeltet smør eller ei stor spiseskje med rispudding og man blir i alle fall ikke bedre til beins av en sukkerbit ekstra til kaffen.
Damen fra Nestlé hadde tatt med seg noen næringsdrikker som vi fikk smake på om vi ville. Jeg gjorde det ikke, av flere grunner. Den største av dem er fordi jeg har drukket flerfoldige næringsdrikker i løpet av sist år, og jeg er ganske klar over hvordan de smaker. Var også en liten spiseforstyrret tanke inne i bildet, men den er ikke så viktig. Var lunsjtid for meg like etterpå allikevel. Ble litt smålig sjokkert av reaksjonene som kom fra de få faste ansatte på sykehjemmet som deltok på undervisningen. "ERNÆRINGSDRIKKER? MÅ VI SMAKE?" Ansiktsuttrykkene sa ikke så mye annet enn ÆSJ før de i det hele tatt hadde smakt. Er litt hull i hodet; skal de servere pasientene sine noe, burde de tørre å smake på det selv også. Men nå er det slik at næringsdrikker blir alt for lite brukt - "er for dyrt" er ofte argumentet. Koster kanskje litt, men det er dyrere hvis pasientene blir SYKERE og trenger flere medisiner osv. pga nettopp feilernæring og underernæring. Heldigvis endret innstillingen seg litt da de faktisk fikk smakt og oppdaget at de, til tross for at næringsdrikkene ikke var spesielt kalde, ikke var så ille som de hadde trodd!
Nei, nå vet jeg hvordan jeg skal vinkle oppgaven min som jeg skal skrive i forhold til praksisperioden. Generell sykepleie i forhold til demens, og om ernæring. Har seinvakt i morgen, så skal bruke formiddagen på å komme i gang. Er bare tre uker igjen til jeg må levere den inn.
Ellers har jeg det litt sånn på halv åtte. Dagen begynte bra, var relativt okei, hadde ei veldig bra styrketreningsøkt etter "jobb"; og så gikk det litt skeis. Men nå går det sånn passe greit igjen.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
3 kommentarer:
Grøss, resource.. Godt mulig noen av de andre smakene er bedre, for jeg har bare smakt én av dem, og har styrt unna siden. Appelsin, eller no. Men de juicebaserte er jo grufulle i alle merkene.
Så bra du likte undervisningen! Det er litt vanskelig med sånne temaer noen ganger. Ikke så lett å skille seg selv fra sykdommen. "Er det JEG eller DET som synes det er interessant?". Men det er det jo bare du som kan vite noen ting om :)
Det du sier om ansatte og å smake på næringsdrikker, synes jeg også er viktig! På dagavdelingen jeg var på, måtte alle ansatte smake på de forskjellige næringsdrikkene vi ble servert. De fikk ikke lov til å gi dem til oss, hvis de aldri hadde smakt selv. Synes egentlig det er en god regel jeg, selv om det i og for seg ikke spiller noen rolle. Men vil jo tro det er greit for dem også, å vite hva de faktisk serverer?
Veldig viktig tema det der med ernæring, ja. Når man ser det sånn, blir det enda sykere å tenke på at man faktisk har unngått næring "med vilje".
Håper du trives i praksis, og at du lærer masse! :) Er en ganske annerledes hverdag det å jobbe, i forhold til skole. Krever mer. Og gir mer..?
^^
De som smaker juice er skrekkelige. I alle fall de jeg har smakt... men de skal vissnok (i følge hun fra nestle) være gode når de er iskalde. Men de med sjokoladesmak er bedre enn både nutri og fresubin!
Jeg stortrives i praksisen. Det krever mer på en helt annen måte. Akkurat nå synes jeg det er veldig deilig å gå på jobb i stedet for skole :)
Bra skrevet! jeg synes de næringsdrikkene er de beste jeg også, særlig med skogsbær og jordbær, men ikke de som har juice konsistens. Bra å høre at du liker deg i praksis og at du får mye igjen for å være der! Denne undervisningen var sikkert veldig fin å få med seg også! Ha en fin kveld!