Jeg vet ikke helt hvilken dag det er i dag. Jeg vet ikke hvordan jeg har det og ikke helt hvordan jeg føler meg heller. En ting er i alle fall sikkert: det er ikke en slik dag som det var i går. Den er ikke lik og ikke helt grei. Elefantstemmen river av meg hårdotter, tygger på hjernecellene mine og freser meg inn i ørene. Jeg spisser sverdene.


Her på skolen har vi en middagsmeny tapet opp på ei av dørene til spisesalen. Selv om det er ganske okei å vite hva man får – det finnes jo faktisk dager der man kan glede seg til middagene fordi det er bedre mat enn andre dager. Det er fint å kunne innrømme det, fint å kunne si at man liker det og det. Men det finnes også mange men: av og til savner jeg den tiden i begynnelsen av skoleåret der det ikke var noen oversikt. Ikke noen meny. Det var liksom bare å traske inn i matsalen til middag, se hva man fikk, bli skuffet fordi det kanskje var nok en dag med suppe eller overrasket fordi det kanskje var… bakt potet. Jeg tror alltid jeg skal klare det, greie alt sammen, være god, dyktig, få alt til og blablabla, men sannheten er jo den at det ikke er slik det er. Jeg er ikke fantastisk. Jeg er ikke ekstremt god i alt. Av og til må man bare svelge stoltheten og se at det er slik det er. Noen ting er jeg elendig til, noen dager er jeg fryktelig svak og selv om jeg er en god taper i brettspill, er jeg en fryktelig dårlig taper i dette bli – frisk – fra – spiseforstyrrelsen spillet. Ikke på en slik måte at jeg gir opp, men neida, jeg blir rasende. Jeg blir så sint når jeg ikke får ting til. Sånn er det. I dag ble ting litt for overveldende. En smule, ja, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Jeg prøvde og det gikk ikke helt etter planen. Men… når slike ting skjer, når jeg taper i øyeblikket, når jeg slipper inn noen mål og gir Elefantstemmen noen poeng, gjelder det å finne en løsning på problemet. Møt det som det er. Finn en utvei. Et alternativ. Jeg har mat liggende og jeg har næringsdrikker. Jeg har næringsdrikker som jeg slurper i meg frivillig for å få en til en balanse, prøver å rette opp i de små feilene som har oppstått og begynner på nytt neste gang. Å gi opp er ikke et av mine alternativer. Det er ikke en del av planene mine. Jeg er sta og jeg har bare en plan: Å BLI FRISK.
Dette er bare én dag. Morgendagen kan bli helt annerledes. Av de erfaringene jeg har fått med meg i løpet av det siste året, vet jeg at det er mulig. Jeg vet at det ofte blir slik.


Akkurat nå er det fint lite som skjer her på Hylkje. Dagene går ganske sakte og det er fryktelig stille her siden halve skolen har dratt på studieturene sine. Alle skoletimene i dag har blitt brukt til å lese igjennom ei fryktelig lang novelle, se en forferdelig film og slikt.
Før jul oppdaget jeg noe nytt: vi har badstue på skolen og den har vært i bruk siden skolestart. Hvordan en slik ting kan gå meg forbi, aner jeg ikke. Varme! Men i alle fall... I dag er det badstu - dag og jeg skal sette meg der sammen med Caroline.
Dagen har kommet seg litt.