Mandag: Skole. ROS - kurs og skriving på et filmmanus.

Tirsdag: Skole. Mer filmmanus og Yoga. Ta noen telefoner hit og dit, og ordne opp i økonomien.

Onsdag: Skole. Prøve å fullføre nok et utkast med filmmanuset, handling av diverse greier og teater.

Torsdag: Filmmanus innlevering kl... nei, det husker jeg ikke. Tenke på hva jeg har å si til dama
på DPS, time på DPS og pilates om jeg rekker.

Fredag: Skole - forberedelser til elevstevne og evnt. siste finpuss på filmmanuset. Byen. Sen konsert med Minor Majority (jeg gleder meg veldig!)

Lørdag: Elevstevne.

Søndag: Innlevering kortprosa, rydding og pakking.

Mandag: Skrive ut billetter, skole og en lang reise til Fredrikstad og Capio. Ukene med linjefag begynner, og jeg må ha en eller annen plan for hva jeg skal skrive om i to uker.

I tillegg skal jeg liksom prøve å slappe av, fokusere på nuet, jobbe med maten og de nye mestringsstrategiene, rydde opp i det evinnelige fastlege - problemet, holde humøret i sjakk, huske på ditt og huske på datt, jobbe med å holde elefantstemmen på avstand og alt som hører med.

Er det rart at dagene og ukene raser av sted? Nei, jeg synes ikke det. Men - jeg klager ikke. Livet i Bergen og på Hylkje er bra og jeg stortrives, til tross for at ting er vanskelige og kaotisk akkurat nå. Jeg er glad for at jeg får være sammen med de menneskene jeg har blitt så glad i, jeg er glad for at Inger bor i Bergen, jeg er glad for at jeg får muligheter jeg aldri har hatt før, jeg er glad for at jeg fungerer så bra at jeg klarer å gå på skole, jeg er glad for at jeg klarer å fokusere på de gode øyeblikkene - og huske på dem på dårlige dager. Jeg er glad for at jeg klarer å holde meg unna de vonde tingene som både skader meg selv og andre. Jeg er glad for at jeg får skrive, jeg er glad for at jeg har mamma og pappa. Jeg er glad for at jeg har mennesker som bryr seg og som ser hele meg, og ikke bare de tingene jeg gjør. Takk.

Det er flere postitive ting i livet mitt enn noen gang og jeg er takknemlig.

I dag skal jeg på jakt etter ny dunjakke, bare for å forhindre at jeg ikke fryser i hjel. Ja, jeg trodde virkelig at jeg var ferdig med den iskalde perioden min, men der tok jeg feil. Jeg kan i alle fall trøste meg med at jeg ikke er den eneste som holder på å dø av kulde.