I blant vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal skrive. Noen dager er rett og slett som de jeg skrev om på Capio: tomme, unødvendig lange og fullstendig tømt for ord. Jeg tror dagen i dag er en slik dag. Den har alt vært lang med en morgensamling som aldri så ut til å ta slutt, etterfulgt av kulturtime og førtifem minutter med sang fra sangboka med blå perm som så flittig blir brukt her på huset.
Selv ikke strikkingen min, prosjekt lappeteppe, fikk tiden til å gå spesielt fort.
Ofte vurderer jeg å kaste klokkene mine: i perioder blir jeg så opptatt av tiden at jeg nistirrer på den annenhvert minutt for så å oppdage at viserne så vidt har beveget seg. Av og til virker hvert minutt som en uendelig lang time.

For et øyeblikk siden tok jeg en titt på den gamle bloggen min, og jeg ble overrasket over hvordan jeg utleverte meg selv, hvor detaljert jeg beskrev hver minste detalj av det jeg følte og tenkte. På sett og vis er det greit å lese denne pissen jeg til tross for alle de synspunktene jeg har i dag, de meningene om hva man burde legge ut på nettet. Disse gamle tekstene mine får meg nok en gang til å forstå hva jeg så absolutt ikke vil gå tilbake til. En svunnen tid, dager, uker og år som jeg for all del vil slippe å oppleve igjen. Aldri mer.

Egentlig har jeg lyst til å skrive at jeg har det helt fint, men sånn er det ikke. Jeg er fryktelig urolig hele tiden, kroppen min lever sitt eget liv og jeg er trett på dagtid. Ikke at det gjør så mye, for jeg har til slutt tillat meg selv å tilbringe litt tid alene, men... det store problemet er rett og slett at jeg ikke blir trett. Jeg får ikke sove. Selv ikke Valerina Natt klarer å fremkalle tunge øyelokk og søvning kropp.
Søvn er og blir undervurdert. Mennesker som sover godt hver eneste natt vet ikke hvor heldige de er, før de har fått oppleve en skrekkelig periode med søvnløshet.

Det er ikke det at jeg ikke sovner til slutt. I blant har jeg en tendens til å blåse opp små ting slik at disse plutselig blir et kjempeproblem, og denne søvngreia har blitt en slik greie. Jaja, nok en ting jeg må jobbe med. Det er i alle fall fantastisk når man klarer å se de tingene man må ta tak i selv, for da har man i alle fall en mulighet til å gjøre noe med det.

For tiden er det mye som skjer her på Hylkje; filmkvelder, dartspilling, strikkekafe, pilates og strikkeklubb, nok noen filmkvelder, kafekvelder og kulturfrokost pluss elevkveld på lørdag. I dag skal vi ha 80-90'talls disco noe jeg tror kan bli gøy. Bilder kommer!