torsdag
Wow.
8/20/2009 01:47:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
I dag er det en stor dag for både lillesøster og meg.
Selv om hun fylte tretten år i mars, har begynt den fantastiske og relativt problematiske fasen der man løsriver seg fra foreldre og har startet på den lange reisen igjennom tenårene - ble hun i dag erklært som ordentlig stor jente. Hun har nemlig startet på ungdomsskolen, og jeg er sikker på at jeg var og er like spent som det hun var da hun trasket til det stedet der jeg tilbrakte tre av mine mindre gode år. Lillesøster har begynt på ungdomsskolen! Hvor i alle dager har tiden blitt av? Jeg gleder meg til hun kommer hjem, slik at jeg kan få alle detaljene om lærere, klassekamerater og alt det der.
Min store dag dreier seg ikke om skolegang, for det skjer ikke før førstkommende søndag. Neida, det handler om et stortingsvalg, et valgkort som for lenge siden dumpet i postkassa, forhåndsstemming og hvordan det var å stå bak et forheng med tusenvis av parti-papirer. Selv om jeg gikk inn i "de voksnes rekker", i alle fall i følge meg selv, kan jeg ikke si annet enn at jeg følte meg ganske så liten i det jeg trasket opp trappene i rådhuset.
Til tross for alle de tingene jeg har fått banket inn i hodet i løpet av de tre årene på Kvaløysletta ungdomsskole, og de tre årene jeg har surret rundt på forskjellige VGS, ble alt sammen plutselig veldig vanskelig. Hva i alle dager stemmer man på når man ikke er helt sikker på hvilken side man er for? Og hvordan velger man når så mange partier har saker som ligner på hverandre? Aner ikke. Likevel valgte jeg et parti som er for CAPIO, bedre psykisk helsevern og alt det der, for det er en av de tingene som betyr mest for meg.
Neste gang skal jeg sette meg litt mer inn i denne greia, men jeg har i alle fall gjort min plikt som norsk statsborger.
Dessuten er det snart vinter her. Selv om kroppen min har bedre blodsirkulasjon enn på lenge og selv om den er mer utrustet for kulde, er det umulig å stenge den bitende ekle nordavinden ute. Det er kommet SNØ på noen av fjellene, så det er nok ikke lenge til Tromsø-mennesker kan få besøk av den første snøen.
Jaja. Det er ingenting man kan gjøre med det, annet enn å pakke seg inn i vinterjakka.
På grunn av været og en del andre ting, er jeg like sur og bitter som jeg ser ut på bildet.
Selv om hun fylte tretten år i mars, har begynt den fantastiske og relativt problematiske fasen der man løsriver seg fra foreldre og har startet på den lange reisen igjennom tenårene - ble hun i dag erklært som ordentlig stor jente. Hun har nemlig startet på ungdomsskolen, og jeg er sikker på at jeg var og er like spent som det hun var da hun trasket til det stedet der jeg tilbrakte tre av mine mindre gode år. Lillesøster har begynt på ungdomsskolen! Hvor i alle dager har tiden blitt av? Jeg gleder meg til hun kommer hjem, slik at jeg kan få alle detaljene om lærere, klassekamerater og alt det der.
Min store dag dreier seg ikke om skolegang, for det skjer ikke før førstkommende søndag. Neida, det handler om et stortingsvalg, et valgkort som for lenge siden dumpet i postkassa, forhåndsstemming og hvordan det var å stå bak et forheng med tusenvis av parti-papirer. Selv om jeg gikk inn i "de voksnes rekker", i alle fall i følge meg selv, kan jeg ikke si annet enn at jeg følte meg ganske så liten i det jeg trasket opp trappene i rådhuset.Til tross for alle de tingene jeg har fått banket inn i hodet i løpet av de tre årene på Kvaløysletta ungdomsskole, og de tre årene jeg har surret rundt på forskjellige VGS, ble alt sammen plutselig veldig vanskelig. Hva i alle dager stemmer man på når man ikke er helt sikker på hvilken side man er for? Og hvordan velger man når så mange partier har saker som ligner på hverandre? Aner ikke. Likevel valgte jeg et parti som er for CAPIO, bedre psykisk helsevern og alt det der, for det er en av de tingene som betyr mest for meg.
Neste gang skal jeg sette meg litt mer inn i denne greia, men jeg har i alle fall gjort min plikt som norsk statsborger.
Dessuten er det snart vinter her. Selv om kroppen min har bedre blodsirkulasjon enn på lenge og selv om den er mer utrustet for kulde, er det umulig å stenge den bitende ekle nordavinden ute. Det er kommet SNØ på noen av fjellene, så det er nok ikke lenge til Tromsø-mennesker kan få besøk av den første snøen.Jaja. Det er ingenting man kan gjøre med det, annet enn å pakke seg inn i vinterjakka.
På grunn av været og en del andre ting, er jeg like sur og bitter som jeg ser ut på bildet.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Ja, det er rart hvor tiden blir av^^
Lillebroren min går brått i 1.klasse sllerede!!! :O
Håper hun fikk en finfin dag på skolen!!<3
Hvilke partier er for Capio?
Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal stemme...
Da saken var oppe i vår/tidlig sommer var det FrP, Krf, høyre og venstre som stemte for. Ap, Sp og SV stemte i mot.
Takk for svar! Det virker som om AP,SV og Sp stemte nei av prinsipp, uten å tenke på hvilke konsekvenser det får.
Jeg må bare kaste med inn å si at ting er nok mer komplekst enn det. Med en borlig regjering vil det i det lange løp gjøre det vansklig å være psykisk syk her i Norge.Husker med skrekk og gru når de hadde makta sist.Sliter selv med anoreksi så ønsker selvfølgelig at situsjoen med Capio hadde vært anderledes.Tro meg!