mandag

Like the flowing river.



"Hei, jeg heter Annika, og jeg er en elv," hvisker jeg mens jeg presser håndflatene mot speilet. Jenta som jeg tydelig kan se framfor meg, nikker bekreftende med røde øyne. "Ja, jeg vet jo det," svarer hun. Ansiktet hennes er like hovent som mitt; like sort og overfylt av Loreal's maskara som skal gi ekstra volum og hele pakka.



Tåreslusene har åpnet seg, og jeg plasker av sted i min egen lille innsjø, fylt med saltvann og en dose smerte – bobleskum, som rekker meg omentrent opp til haka. Forgjeves prøver jeg meg på noen svømmetak, men vannet nekter å la meg trenge igjennom. "Det er kanskje ikke så rart," mumler jeg til meg selv, "jeg svømmer jo mot strømmen." Det er et prosjekt som er dømt til å mislykkes, hvis man da ikke er født som en rød laks. Og jeg er ikke det. Jeg er bare et menneske uten finner, et menneske som kun har føttene som framkomstmiddel.



Det er en blå mandag, en sort mandag – en slik dag der mørkets fyrste gjennomtrenger alt. Rubbel og bit, skrikene hans skjærer igjennom luften og selv ikke musikk eller lydbok klarer å stenge den hvesende stemmen hans ute. Den er riktignok litt mer trivelig enn Elefantmannen, men det gjør det ikke mindre vondt. Beina står plantet i et gjørmehull, sugd fast, klisjklasj. Det har ingenting med at det er dommedag, for jeg har vært flink hjemme. Så flink at ingenting er forandret.

2 kommentarer:

Ingrid sa...

tenker på deg...

Marte sa...

Gleder meg til å se deg på lørdag, vennen.

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive