Jeg klarer ikke å sitte i ro, og all denne energien og lysten til å gjøre allverdens ting og tang begynner å bli et bittelite problem. Jeg planlegger skiturer (som det selvfølgelig ikke blir noe av), aketurer, fjellturer der jeg kjører ned på snowboard og diverse andre aktiviteter som foregår utendørs.
De få timene der jeg ikke planlegger alle disse tingene, tusler jeg frem og tilbake mellom fotoprosjektet, pianoet, puslespillet og datamaskinen - for å svare på et drøss med mailer og meldinger som har tikket inn i løpet av de siste dagene. Ikke at det gjør noe; det er koselig med mennesker som tar kontakt. Planen var egentlig å sette av tid til å jobbe litt med skriveprosjektet mitt i påsken, men foreløpig ser det fryktelig dårlig ut.

I dag er jeg litt sliten. Jeg har mest lyst til å sove, men jeg er for urolig og klarer rett og slett ikke å sitte stille.
Gårsdagen var et kapittel for seg selv. Jeg og Inger gikk en tur med Caro (hunden vår), dro innom butikken for å finne noe jeg kunne lage til middag, og bare det var en utfordring i seg selv. Ambivalensen slår til for fullt når det plutselig er mitt ansvar å klæsje sammen noe spiselig til middagstider, og jeg regner, kalkulerer i det uendelige. Det er ikke sunt. Ikke i det hele tatt.

På kvelden fant jeg og Inger ut at vi skulle ha The Sims LAN. Motivert som vi begge var, satte vi i gang i nitiden, samtidig som jeg fikk en fryktelig baketrang. 2250 trillet jeg ut skoleboller til den store gullmedaljen, slengte på en klatt vaniljekrem og pyntet herlighetene med sjokolademelis. Kjøkkenet så ut som ei søppelfylling og jeg rakk sånn akkurat å skrubbe hele greia før mamma, pappa, lillesøster og søskenbarnet mitt ramlet inn døren klokken 00.