Jeg hater å være den første som står opp i helgene, av kun en eneste grunn: huset er iskaldt, og er det noe jeg ikke kan, så er det å fyre opp i peisen. Egentlig burde jeg få det til, etter min karriere som speider, men nei, det er nesten umulig. Jeg har aldri forstått balansen mellom avispapir og vedkubber, og uansett hvordan jeg gjør det, blir det ikke noe annet enn en liten flamme som slukner etter tre minutter.
Neinei, så det er ikke noe annet å gjøre enn å pakke seg inn i alle ullteppene som finnes her i huset og krølle seg sammen i fosterstilling, i den... ikke fullt så kjære skinnsofaen, der jeg tilbringer forferdelig mange timer.

Det er søndag, og den siste dagen min i Tromsø. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal ta meg til - selv om jeg har en liten anelse om at det muligens blir noen timer i Forks og noen timer med The Sims og andre morsomme aktiviteter. Dessuten burde jeg kanskje pakke litt, med tanke på at jeg drar tilbake til Fredrikstad i morgen. Det frister ikke.