Ja, det er faktisk det. Selv om de sier her at det er en sånn "lure-vår," og at det nesten sikkert kommer til å komme et lite snøfall i løpet av de neste ukene, spiller det ingen rolle. Det er vår, det nærmer seg varmere dager, bedre temperatur - og jeg har lagt bort nesten alle strømpebuksene mine. Jeg kan gå ute i bare en tynn strømpebukse og skinnjakke, og det er så deilig å kunne kjenne at sola varmer, kjenne at det går an å være ute uten å bli kald. Jeg fryser ikke så mye mer, og det er et bedringstegn. Selv om jeg blir kjempekald på hendene og føttene, kan resten av kroppen bli varm, noe som er et tegn på bedre blodsirkulasjon. I starten var bedringen skummel, og den er fortsatt det, men det føles utrolig godt å føle varmen i kroppen.

Helga har begynt relativt greit. Den gjorde for så vidt det i går også; samtalene mine med behandleren min er givende og jeg får mye ut av det. I grunnen er hun den beste psykoterapeuten jeg noen gang har hatt og jeg er så fornøyd med henne at jeg nesten ikke har ord for det. Jeg ser opp til henne, for jeg vet ikke om noen andre mennesker som har så sterke ressurser og som kan så mange forskjellige ting! En av grunnene til at denne terapien faktisk er bra for meg, er at jeg har blitt flinkere til å knytte relasjoner til behandlerne mine - noe jeg etterhvert har lært igjennom mine snart tre år i psykiatrien.

Det går fremover på sett og vis, og det skal det også gjøre. Det at jeg kan se det selv og kjenne det i hele meg, gir meg håp. Hvis man er blind for forandringene som skjer og ikke tør å føle på endringene man foretar, blir alt sammen fryktelig vanskelig.

For tiden er svært få ting spesielt morsomt og jeg har problemer med å interessere meg for diverse aktiviteter. Men jeg prøver å komme meg ut, og det er utrolig hvordan litt solskinn og frisk luft kan løfte humøret mange hakk.
I dag har jeg gått en tur i solskinnet og snart er det lunsj. Etter lunsj skal jeg og to av de andre jentene som er her, dra til Råde på Smartclub. Det er nemmelig opphørssalg der, og selv om jeg ikke skal ha noe spesielt, blir det godt å dra på en liten utflukt. Jeg har kommet så langt i programmet mitt at jeg klarer å ta mellommåltidet ute. Tenke seg til.