"Disse dukene er ikke ordentlig rene, engang," sa jeg der jeg sto med et dampende strykejern i hånden, redd for å brenne meg - og redd for å gjøre feil.
"De er Capio - rene," svarte en av de ansatte,"de kan ikke bli renere. Det er vanskelig å få vekk alle kaffeflekkene og flekkene etter næringdrikkene."
"Å," sa jeg.
"Men, du vet, du trenger ikke å være så nøye når du stryker dem. Det gjør ingenting om det er en krøll her og der."

jeg får tilstadighet høre at jeg gjør ting FOR nøye (som for eksempel når jeg rekker opp strikkinga gang på gang, fordi det ikke blir bra nok) og at jeg må øve meg på å være litt mindre flink. Men altså; når det gjelder denne dukstrykinga, er det jo et poeng at det ikke er en eneste krøll, for det skal se pent ut når de ligger på bordet. Ja, det er nesten sånn at jeg følte meg som pappa, der jeg sto, og strøk duker for harde livet. Han er nemlig strykoman, og har en tendens til å stryke alt fra truser til t-skjorter når han skal pakke i kofferten og dra på ferie.
Rett skal være rett.

I dag var jeg på min første bytur i Fredrikstad. Det var en ganske så kort tur siden jeg bare har en halvtime, og jeg handlet ikke noe annet enn en pakke hårfarge. Jeg og en av de andre som er her tok en liten minibuss ned til sentrum; en som går innom alle institusjonene som finnes her. Det var greit, og jeg fikk tatt meg en liten rundtur på Torvbyen, et kjøpesenter som er her i byen. Kan ikke si at jeg likte det noe særlig, men nå har jeg i alle fall vært der - og jeg har kommet fram til at jeg heller skal bruke de 30 minuttene mine på å gå tur i skogen. I alle fall når det er fint vær, for det er fabelaktige turstier her. Det er i alle fall det de sier.