Ja, det gjør faktisk det. Utrolig nok. Kanskje ikke akkurat de helt store for hele menneskeheten, men ting som er ganske store for meg - og som får (en positiv?) innvirkning på hvordan hverdagene mine kommer til å bli fremover.
I dag er det mandag. Dommedag, blodprøvedag og mandager er også dagen der jeg og behandleren min skriver ny behandlingsplan for uka som kommer. Vi skriver den sammen, og setter kortsiktige mål for uka og langsiktige mål for tiden som kommer.

Jeg har vært innlagt i fem uker i morgen. I fem lange uker har jeg vært fratatt all kontroll over mitt eget liv; ingenting har vært opp til meg - ingenting annet enn når jeg vil stå opp på morningen, hva jeg skal ha på meg og når jeg vil legge meg på kvelden, om man da ser bort fra at jeg må være klar til frokost klokken åtte og møte opp til resten av måltidene. Jeg har ikke gjort noe selv. Ikke har jeg smurt brødskiver, ikke har jeg skjenket kaffe eller melk, ikke har jeg satt i oppvaskmaskinen, ikke har jeg vasket klærne mine, støvsuget rommet eller skiftet på senga. Ikke har jeg kunne stå eller sitte som jeg vil heller, og ikke gå på toalettet akkurat når det passer meg. Absolutt ingenting.

Ja, jeg skjønner vitsen med det - og jeg har ikke ord for hvor godt det føles, nå, når jeg sakte men sikkert får lov til å ta del i dagligdagse gjøremål igjen, og begynne å bestemme litt mer selv over ting. I dag har jeg vasket klærne mine selv for første gang på fem uker, og det var nesten et magisk øyeblikk for min del. Det er vanskelig å beskrive hvordan det føltes, men bare det å stappe truser og t - skjortene inn i det runde hullet, smelle igjen lokket og fylle på med litt for mye vaskepulver gjorde susen.
Ikke nok med det: fra og med i morgen får jeg lov til å gå på tur i 30 minutter helt alene, og det bare tanken på det føles befriende! Og siden jeg er inne i matprogrammet og jobber ræva av meg med å tygge og svelge på de 30 minuttene som er satt av til akkurat det, skal jeg også få lov til å smøre brødskivene mine selv. Fra og med i morgen. Det er skummelt, men det må til, for jeg må øve meg, hvis jeg har planer om å dra til Oslo neste helg, og tro meg: DET HAR JEG STORE PLANER OM.

Ellers har jeg gått tur i 10 minutter. Det er nydelig vær, sånn ordentlig påskevær, og selv om det bare var 10 minutter, gjorde det godt med frisk luft.
Dessuten har jeg spurt om jeg kan få lov til å flytte opp i 2.etasje, for jeg er lei av at mennesker tramper over hodet mitt og utenfor døren min om kvelden når jeg skal sove, så jeg synes at det er på tide at jeg får flytte litt "oppover" i systemet. Så det så.