Det er mandag i dag. Mandager er ikke fine dager, og denne er ingen unntak, for i dag er det både dommedag og suppedag. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan ha fått det for seg at det vil være genialt å legge alt det verste på den samme dagen. Vel. For alt jeg vet, kan det jo kanskje komme nok en suppedag etterfulgt av en dose iskrem i løpet av uka. Dette er stedet for mindre behagelige overraskelser.

Jeg tror jeg har brukt en hel dopapirrull for å tørke vekk mascaraflekkene på kinnene, og det å skulle slappe av er umulig. For øyeblikket frister det å grave seg ned under dyna, og sove i noen år fremover. For ja, egentlig er jeg ganske så trett. Jeg sov elendig i natt, og våknet første gang klokken 0200, for så å våkne ca. 1 gang hver time, før det var tid for å stå opp.

Det er fortsatt snø, og jeg ler meg ihjel av nyhetene som flimrer over tvskjermen. "Kaos i østfold pga snøfall". Mennesker som ikke bor i nord, blir hysteriske av snø og lager oppstyr bare fordi det har kommet et tre cm hvitt lag på bakken i løpet av en natt. Jeg skal love dere at det var kaotiske tilstander ute på veien da vi dro ut i morges for å ta blodprøver.

I morgen kommer pappa, og M har tatt med seg Mamma Mia! på jobb som jeg kan se hvis jeg har lyst. Hun kom forresten inn på rommet mitt nettopp, for å minne meg på at det er viktig å gå videre, og at vi alle trenger og øve oss på å slurpe i oss tåregratinert iskremsuppe. For min del kunne denne dagen vært over.