På sett og vis føles det ganske greit å våkne på morningen med vissheten om at jeg ikke trenger eller må gjøre noe som helst. Alt jeg trenger å konsentrere meg om er å spise og slappe av, og selv om det er hardt å gi slipp på oversikten og kontrollen som jeg bestandig har holdt i min hule hånd, er det litt greit og gi den fra seg. I alle fall akkurat for øyeblikket.