tirsdag
Januarhysteri.
1/06/2009 07:25:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Som vanlig våkner jeg av meg selv alt for tidlig, noe som er irriterende og jeg slår ihjel tid med å lese artikler på internett. Det slår meg at tiden etter festdagene, når jul- og nyttårsfeiringen har avtatt må være de absolutt verste igjennom hele året.
Januar har fint lite bra å by på. Det er absolutt ingen feriedager og hverdagen starter med et brak nesten med en gang finkjolen er tatt av på nyttårsaften og den verste bakrusen har gitt seg. Dessuten må vi som er fra nord i landet fortsatt telle dager til sola titter frem på himmelen igjen, og det er så kaldt at uansett hvor mye man kamuflerer seg, er man likevel dømt til å fryse ihjel. Er det ikke herlig?
Ikke nok med det: januar er også høysesong for å mislike seg selv mer enn normalt. Hvor ofte går vi ikke inn i det nye året med idiotiske nyttårsforsett som som regel dreier seg om at vi må bli bedre på ditten og vi må bli flinkere på datten. «JA i ÅR skal jeg i alle fall klare å få drømmekroppen – og jeg skal i alle fall slutte å røyke!?» - og «jeg skal legge om kostholdet fullstendig, bli sunnere, et bedre menneske» blablabla. You name it. Det er det samme hvert år, og i alle fall jeg blir bestandig like skuffet når året går mot slutten og ting ikke ble helt slik som man hadde tenkt.
Januar er en sånn måned som jeg bestandig har lyst til å slette fra årskalenderen. Jeg kan ikke fordra å gå på butikken for å handle meg et blad i løpet av denne måneden, for uansett hvordan man snur og vender på det, er alt man kan finne fantastiske overskifter om hvordan man blir slank og fin og kvitter seg med alt det overflødige julefettet som på mystisk vis PLUTSELIG har lagt seg på steder der det ikke burde være. Overskrifter på superdietter og merkelige oppskriftshefter på de herligste og ikke akkurat mest slankende spiselige gjenstandene som finnes – det er typisk norske ukeblader, det.
Jeg kan egentlig ikke forstå hvordan vi har blitt så dobbeltmoraliserende – og ikke kan jeg forstå hvorfor media prøver å skape supermennesker, når det ender opp i et forferdelig kaos med selvforakt fordi man aldri blir bra nok. Hvorfor skal vi være dømt til å hate oss selv for bestandig, og hvorfor kan det ikke være litt mer fokus på hvordan man kan like seg selv sånn som man er? Er det rart at mennesker blir gale? Nei. Jeg synes ikke det.
Det kan da ikke være meningen at vi skal bruke hele vårt ikke alt for lange liv til å hate oss selv, tenke på hva vi putter i munnen og gjøre om kroppen vår til krigssone, bare fordi vi ikke ser ut som Heidi Klum, Vendela eller Jan Thomas.
Man trenger ikke å være forsker eller vitenskapsmann for å forstå at det å kvitte seg med kroppen sin, ikke gjør deg glad eller lykkelig. Etter noen år i «bransjen» har jeg forstått såpass at alt bare er tull, og at jo mer du prøver å endre på deg selv, desto mer misliker du det du ser og det du er.
Gi meg heller noen overskrifter som forteller meg noe sånt som: «revolusjonen: lik deg selv på ti dager», «slik klarer du å se de positive tingene i hverdagen», «bli glad igjen», «legg fra deg de negative tankene måned for måned» og «slik går du inn i det nye året med smil om munnen».
Etiketter:
tanker
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Thank you, THANK YOU!
Ja, jeg er d r i t t lei slike slanke overskrifter. og neida, det er ikke rart man finner flere feil når de rett og slett ber oss lete.
Du skulle ha laget et eget blad/magasin for de overskriten du skrev nederst:)
Det hadde vært en fryd å lese!
Kos deg idag!
Du er jamen meg flink til å skrive!
Kanskje vi skulle starte opp ett nytt blad, med kun feelgood-saker:))
Godt sagt, jeg er helt enig!!
hear hear!!!
Fantastisk innlegg Annika! Akkurat det med å misslike seg selv og hvordan man ser ut kjenner jeg så alt for godt til, og januar er årets verste måned for meg også (ja, bikinisesong er ikke like ille engang!). Skulle gjerne sett noen av overskriftene nederst i innlegget ditt i bladhyllene i januar.
Lykke til i Fredrikstad, og gi det en skikkelig sjanse! Har stor tro på deg!