Frykten har meldt sin ankomst. Jeg er fryktelig redd, og tenker veldig mye på det som snart kommer til å komme. Det er ikke til å komme bort fra at jeg gruer meg noe helt forferdelig. Her en kveld skjønte jeg "hvordan" jeg kommer til å føle meg de neste ukene fremover, og den var velkjent. Grusomme håpløshet. Greit; det er bare en følelse, og den dreper deg ikke - men den er så vondt, og jeg husker alle timene jeg tilbragte på madhouse i Tromsø med denne gruelige greia i magen.

Kofferten er tatt frem. Den har aldri vært pakket bort, siden jeg ikke har vært her så lenge, i leiligheta mi. Men den står midt på gulvet og inneholder ikke stort mer enn en ei boblebukse og en rød allversjakke. Jeg aner ikke hva jeg skal ta med meg, og i morgen må jeg pakke. På mandag reiser vi jo, mamma og jeg, og jeg har bestemt meg for å flytte ned til besteforeldrene mine i morgen kveld bare for å slippe og være alene litt.

De siste dagene har jeg ikke vært mye for meg selv. Jeg har for det meste ligget på sofaen hjemme hos mor og far, bladd i gamle aviser og drukket kaffe, og inne i mellom har jeg tatt meg en blund på øyet. Når jeg har fått nok, har mamma kjørt meg hjem til meg selv og jeg har sett på Sex & the City mens jeg har strikket på Quick Knit settet mitt. Hva det skal bli, vet jeg ikke.

I dag har jeg vært litt over alt sammen med mamma og på besøk hos tante Else. "GUUUDMOR, MAMMA! GUUUDMOR KOMMER!!!" Helene er den skjønneste ungen som finnes, og hun er så søt når hun løper fram og tilbake over gulvet mens hun leker løve eller hund eller noe annet tull.

Juleferien er forresten over, og det er snart mandag. Jeg skal ikke på skolen; ikke annet enn for å snakke med læreren min og hente alle skolebøkene mine. Håper at jeg er tilbake til mai, sånn at jeg får vært russ sammen med klassen min.