tirsdag

1.stopp

"Annika. Hørte at du blir borte en liten stund?"
"Mm."
"Har du lyst til å fortelle hvor du skal?"
"Ehm. Jeg skal bare på en liten ferie, jeg altså..."
Sånn foregikk det da jeg var innom skolen min i dag for å hente skolebøkene mine, og jeg må ærlig innrømme at det er lenge siden jeg har følt meg så fantastisk fremmed sammen med de menneskene jeg har sett hver eneste dag i et halvt år. Det var rart å komme inn der, se kjente fjes og forlate dem igjen uten å utveksle mer enn et par setninger. Egentlig kan jeg ikke forestille meg hvor forferdelig merkelig det kommer til å bli, når jeg en gang i fremtiden skal tilbake på skolebenken. Frem til da har jeg fått status: "internett elev".

Akkurat nå befinner jeg meg på Skjetten, utenfor Oslo, hos tanten og onkelen min. Jeg har et rom for meg selv med en gigantisk flatskjerm tv, 9384098023 kanaler og hjemmekino anlegg, og jeg har til og med en peis med fyr i. Det passer meg fint, for her er det utrolige -15 grader, og til å fryse seg ihjel av.
Tanten og onkelen min er veldig nyskjerrig på hva jeg tenker og sånt om denne turen til Fredrikstad, og tante har spurt x antall ganger om jeg er spent og ditten og datten. Så langt har jeg tenkt fint lite på det, for jeg orker ikke tenke, orker ikke at hodet skal kverne mer nå. Så. Her er jeg da, på mitt første stopp på reisen mot Fredrikstad og Capio. Det eneste jeg håper er at Capio lever opp til det flotte ryktet det skal ha.

Turen var så som så. Flybussen til Evenes var forsinket, mamma var kjempestresset, jeg måtte på do under hele bussturen - toalettet var ute av funksjon, det var køer over alt på flyplassen og flyet var godt over en time forsinket. Vi var ikke på Gardermoen før klokken var 22 eller noe, og det har vært et pæs uten like. AKKURAT NÅ er jeg veldig glad for at jeg har bestemt meg for å bli værende i Fredrikstad fra og med onsdag, sånn at jeg slipper å måtte ta hele reisen en gang til. Jeg er sliten. Jeg orker ikke å reise mer.

I morgen vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Jeg tror tanken egentlig er at mamma og jeg skal inn til byen, handle litt og sånn, men jeg er jammen ikke sikker. Foreløpig er det bare en ting som står på programmet: sove.

2 kommentarer:

Andrea sa...

Av det jeg vet om Capio jeg har fått vite ( fra andre ), så er det slik at man må være bittelitt motivert selv. Og det virker som du har en god del vilje->
friskvilje. Og mange er fornøyd med opplegget der.

Ja,nei huff. Flyreiser og buss. Det er bare stress det.
Håper du fikk sove godt!.

Anonym sa...

Håper så inderlig at det går bra med deg! :))

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive