fredag

Torsdag: ingenting svir som sannheten,

Torsdag var en lang dag.

0518
Jeg våkner, knoter ned noe i den rosa fine dagboka mi og oppdager at jeg har unormalt høy puls til meg å være.
Deretter kaster jeg meg ut av senga, ser på tv2 junior og henger på avinors nettsider.

0700
Pappaen min stopper utenfor, og plukker meg opp. Vi sjekker inn, og i følge de som jobber på Framnes Flyplass, er flyet i rute og går som det skal. Amen. Halleluja. Takk og lov.

0730
dagens første kaffe før vi trasker om bord på flyet.

0850

ankommer Bodø, og jeg løper rundt på hele flyplassen på jakt etter et toalett. Helt ærlig vet jeg ikke hvilken fot jeg skal stå på, og det gjør ikke saken bedre at pappa blir stresset, fordi det ikke har kommet noen taxi.


0930
Parkert på en stol på NPS. Koselig, det. Forsinket samtale. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
"Skal pappaen din være med inn?"
"NEI."

0930 ->
Svette hjerneceller. Blablabla. De to damene jeg har møte med, snakker hull i meg og de pakker virkelig ikke ting inn i bomull. Nei, her kjører de rett på og forteller meg alle de grusomme tingene jeg egentlig vet, men som jeg slettes ikke har lyst til å tenke på. Hun ene er grei. Hun får meg til å le.
Timen tar to og en halv time. De skriver ark opp og ark ned, og jeg har sittet i samme posisjon så lenge at jeg har vondt i rumpa. Jeg vil reise meg å gå. Jeg holder på å bli litt sint, men bare nesten. De synes at jeg er flink med ord. De snakker om skolen, om verden, om ting og tang - og til slutt blir vi enige om at jeg skal få dra til Fredrikstad. Jeg nikker, jeg vet ikke om jeg vil, det er på andre siden av jordkloden, halloiluken. Det spiller egentlig ikke noen rolle om jeg vil eller ikke, jeg må, hvis jeg har lyst til å ha et liv.
Hun ene dama jeg har møte med, ringer til Fredrikstad mens jeg er ute sammen med hun andre - som ber meg hoppe og danse, og reise meg raskt opp fra stolen, snurre rundt og gudene vet hva.

"Du reiser dit 6.januar."
"å."

1115
Pappa og jeg tar taxi til byen, og ler sammen av ei litt dement gammel dame som prøver å komme seg opp rulletrappa, den som går feil vei. Pappa er glad. Mamma er glad. Jeg vet ikke hva jeg er.
Vi er i Bodø noen timer, fryser i vinden og tar taxi og fly tilbake til Narvik.

Deretter kaster vi oss i bilen, og kjører i fire timer tilbake til Tromsø, der mamma står på kjøkkenet og baker julekaker.

9 kommentarer:

Anonym sa...

Capio? Det blir sikkert bra, Annika :) De er veldig flinke der!

Annika sa...

Ja, det blir nok capio :)

Swampoline sa...

du er heldig som får dit=)

Anonym sa...

heldig og heldig. de som trenger det sårt som Annika kommer dit. og man er ikke heldig om man er Annikas sko nå om dagen. jeg ser hva du mener swampo, men rar formulering.
jeg håper det går bedre etterhver med deg, Annika. lykke til.

Anonym sa...

Det er veldig tøft opplegg på Capio så håper du klarer det. Er mye frihet og opp til en selv der, men dette klarer du nok! Hvis jeg var deg ville jeg begynt å jobbe med å øke matinntaket under julen, for ellers blir det kjempe heavy for deg når du kommer ned dit.

Tonje sa...

Hei.
Var det en psykolog og ei anna dame du snakka med ? Siri og Anette ?
Jeg håper virkelig du får den hjelpa du trenger . Livet er tøft nok som det er. Selv fikk jeg ingen tilbud derfra. Eller noen andre steder.

Annika sa...

takk skal du ha, ida. jeg håper det blir et bra opplegg og at jeg klarer å holde på den motivasjonen som jeg har nå.

Anonym sa...

Så bra at du fikk plass så raskt! Tror dette blir bra for deg jeg :)
Selv om det er kjempe skummelt,er det det som må til gitt.

Swampoline sa...

lei for at det ble klønete formulert der.
lykketil^^

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive