Og så takker vi vår herre for hypomani.
I dag tar jeg helt av med dette julestyret mitt, og mamma kan ikke forstå hvor jeg får energien fra. "Den kommer fra pappa," svarer jeg, mens jeg løper fram og tilbake og sier: "neida, jeg skal bare sette denne deigen før jeg kan slappe av".
"Er du ikke sliten Annika?"
"Neida, jeg er ikke sliten. Ikke i det hele tatt."
"Skal du ikke sette deg ned litt?"
"Jeg må bare... jeg skal bare... jeg..."

Så sånn er det. Jeg sto opp halv sju, hoppet i dusjen, dro til byen sammen med pappa og mamma halv ti - de skulle være tidlig ute, slik at de fikk handlet alt de skulle ha på OBS! før menneskemengdene begynte å strømme til butikken med handlevogner og febrilske blikk.
Jeg var hjemme i en halvtime mellom tolv og halv ett, før mamma og Sandra og jeg dro ut igjen, på jakt etter julekjole til Sandra.

Vi var på biblioteket, og jeg rasket med meg alt jeg fant i hyllene - og kom over ei bok om pepperkakehus laging. Den lånte vi med oss, så nå har pappa sittet i flere timer for å tegne opp mønster. I år skal han absolutt ha et herskapshus fra 1900 tallet og som den perfeksjonisten han er, skal alt stemme til punkt og prikke.
Jajamennsann. Jeg har bakt julebrød, igjen, laged sjokoladefudge, og jeg er så oppkavet at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på. Så. Unnskyld meg hvis dette innlegget ikke er noe annet enn et salig kaos.

Merete kommer hit snart, og vi skal farge håret mitt og gjøre et eller annet. Jeg vet ikke hva.
Slik ble forresten julebrødene: