Noen ganger får jeg lyst til å gjøre nøyaktig slik som jeg gjør på dette bildet, som er tatt den første helga i oktober, da Inger , Sunniva og jeg tok toget til Luleå. Snu ryggen til alt sammen og bare gå min vei, selv om jeg slettes ikke er sikker på hvor den leder hen. Det er jammen ikke godt å si. Egentlig begynner jeg å bli litt sliten; hodet løper maraton og selv om jeg prøver kjempehardt for å få endene til å møtes , får jeg det ikke helt til. Noe forteller meg at jeg beveger meg på svært dypt vann, og selv om jeg svømmer og svømmer og svømmer , kommer jeg meg liksom ingen vei. Booom fast. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke var så ambivalent , for det gjør alt veldig mye vanskeligere.

Jajamennsann. Helga har gått fort selv om jeg ikke har gjort noe som helst nesten, og det er mandag igjen. Selv om det er greit å være tilbake på skolen sammen med folket og ting, ser jeg fram til helga: Sandra kommer på besøk til meg, og jeg planlegger at det skal bli riktig så koselig. Det blir uansett fint med litt kvalitetstid sammen med lillesøster.


I dag har jeg hatt samfunnsfagprøve, noe som var greit. Det gikk ikke så aller verst - og jeg har også hatt en overraskende prøvegreie om tidalvolum og dødvolum og sånt, noe som ikke gikk så veldig bra. Men shit au, verden går ikke under, og jeg har nok med andre ting å tenke på, om jeg ikke skal begynne å bekymre meg for en liten dritt - ting som det der.
Helle var på besøk etter skolen, hun skal på kino med Jon og campet hos meg i noen timer. Vi har lagd middag, kokt kaffe, sett på tv, lest oppskrifter og planlagt fremtiden.

Fint med besøk, selv om jeg egentlig ikke orker å være i nærheten av noen. Merker at jeg er utrolig irritabel og at det ikke skal noe som helst til før jeg tipper over og nesten begynner å bjeffe. Da er det nesten bedre å holde kjeft.
I dag er det Top Model og Akutten, så det blir nok tv kveld på meg. Som vanlig. Strikking, litt engelsklesing, oppdatering av kokebokblogg og tv. Greit nok det.