mandag
Farvel, fangeleirkvinnen.
11/10/2008 06:49:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Denne uken skal jeg prøve noe nytt: Jeg skal gå for denne "ny uke, nye muligheter", og sakte men sikkert prøve å si farvel til denne jenta som har rømt fra Birkeneu (eller hvordan det nå enn skrives), som jeg ser når jeg ser i speilet. I tillegg skal jeg si hei til elefantstemmen og prøve å stirre henne midt inn i øynene. For nå, nå er jeg så lei at jeg ikke har ord for det.
Hvordan jeg skal klare det, har jeg ikke den fjerneste anelse om. Og det at jeg vet at det sorte hullet vil komme nærmere gjør ikke saken så mye enklere.
... Så i dag tenkte jeg at jeg skulle ringe T dama, bare som en start. Så får vi se hva hun har å fortelle meg.
Hvordan jeg skal klare det, har jeg ikke den fjerneste anelse om. Og det at jeg vet at det sorte hullet vil komme nærmere gjør ikke saken så mye enklere.
... Så i dag tenkte jeg at jeg skulle ringe T dama, bare som en start. Så får vi se hva hun har å fortelle meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
7 kommentarer:
=)Gjør det!
Stå på, du klarer det!!!
*klæm*
Flott, jeg heier på deg
Sigrid
herregud så glad jeg ble nå! jeg har fulgt deg i flere år nå, og jeg ønsker deg all mulig lykke. den styrken som kreves (paradoksalt nok) for å komme så langt i sykdomsprosessen som du dessverre er, tror jeg du vil lære å bruke til det motsatte.
ta steget. jeg heier på deg. tenker på kampen din hver dag. kom ut på andre siden som en styrket person. du vil jo få det så mye bedre!
det er nå du skal være sterk annika. og denne gangen vil alle andre støtte deg og hjelpe deg også.
<3
Jeg BEUNDRER D E G !
<3
Du vil se lyset midt inne i tunnelen. Rett utenfor er et sort hull. Du kommer deg fram dit. Lykke til :)