Det er slagordet eller mottoet eller hva man skal kalle det, til Torget legekontor her i Narvik. Hver gang man kommer inn døren, hvis man da ser seg ordentlig rundt, treffer det øynene til vedkommet - og jeg vet ikke jeg, men for meg skaper det et visst håp. Et bittelite håp om at det kanskje finnes noe der ute som er verdt å kjempe for. Vel. Hva vet jeg?
Fra og med i dag, hater jeg leger. NEI - jeg mener; jeg har jo egentlig aldri vært noe særlig begeistret for dem, men dette satte virkelig prikken over i'en!
Her trasker jeg i tjue minutter HVER vei for å rekke en forbasket time, venter i tjuefem minutter før noen i det hele tatt snakker til meg, blir kastet inn på et flott rom sammen med ei nyyyydelig dame som stiller 4875934573487593573495 spørsmål, veier meg og tar blodtrykket, og som sier: "du skal ta blodprøver, men du må vente til etter tolv engang, og så sees vi om et par uker."

Jeg venter til tolv, og klokka blir... ti over, kvart over, og gud vet hvor lenge jeg egentlig sitter der og blar i gamle magasiner fra år syvhundreogfjorten. Når det endelig blir min tur, viser det seg at HUN DAMA IKKE KAN TA BLODPRØVENE LIKEVEL FORDI BLODÅRENE MINE RULLER FRAM OG TILBAKE! ... Noe hun finner ut etter at hun har stukket i meg tre ganger, og deretter ber hun meg om å komme tilbake på mandag, sånn at vi får tatt de prøvene. JaOK. Og hva gjør jeg så?
Jo. Jeg reiser meg, sier "jada, det går fint det, alt går bra, kommer på mandag engang," og går TJUEFEM minutter tilbake til skolen, der jeg holder på å sige om på stolen av utmattelse. Er ikke det fint, så vet ikke jeg.

Jeg vet ikke. Dagen har gått fort; jeg har spist noe tull til middag, lest til prøven i morgen (wish me luck...), pakket til jeg skal hjem og diverse annet tull. Sovet litt på sofaen har jeg til og med fått tid til, og egentlig er jeg ufattelig sliten. Har firehundre mail jeg burde svart på, men akkurat nå frister ingenting. Selv ikke det å legge seg er så mye å rope hurra for akkurat nå.

Velvel. Hjem. Inger og jeg har planer om å dra på kino for å se "De gales hus," en film jeg så absolutt må ha med meg, og jeg vet jo at jeg egentlig burde blitt igjen her for å gjøre den fabelaktige norskleksa, men det får da være måte på.

Det er forresten mye action på skolen for tiden: Karolius i klassen min suste avgårde til legevakta sammen med Renie og Jenny i dag, armen hans hadde hovnet opp til det dobbelte og han har tilbrakt meste parten av dagen sin der. Håper bare alt går bra, og at det ikke er noe forferdelig alvorlig som blodpropp eller kreft eller... hva som helst. Det ville vært veldig synd.

X - legen min har fått baby. Den 15.august, og det begynner å bli en stund siden. Det er ikke fritt for at jeg savner henne en god del.