Det er ikke å komme bort fra at gårdagen tok littegranne av, så jeg skal ikke orke å gå i for dype detaljer om hva som egentlig skjedde, for det er ikke så mye å rope hurra for når alt kommer til alt. Kvelden begynte strålende bra i bunn og grunn: Helle og jeg koste oss med ansiktsmaske og tull hjemme hos meg, men så tok det litt av - og noen ble litt for full og har lovd seg selv å aldri drikke igjen noensinne. Vel. Det er jo standard.
Helles pengebok har blitt noen kr tommere pga en taxitur, og hallais, en inkompetent lege fra sykehuset satte prikken over i'en med å tømme den enda litt.

Jada, neida, så det altsååå... Tre ord kan beskrive tilstanden min nå: sliten, angst og skam. Leiligheta mi ser ut som ei søppelfylling, og jeg tror jeg skal ta meg en tur hjem til tante Heidi og dem i dag. Hvis jeg tør å vise meg uten for døren.