Og så er datoen endelig satt og saken er avgjort: torsdag 14.august (den samme dagen som Sunniva kommer hjem fra Portugal, faktisk!) tar jeg med meg noen esker med kopper og karr, og diverse annet - og så er det farvel til Nordens Paris. Nei, jeg er ikke helt sikker på hvordan det kommer til å gå, og ja, jeg er selvfølgelig litt redd. Så klart.
I 11 år har jeg bodd i denne fabelaktige byen, vokst opp, blitt høyere og tyngre og lettere igjen, eldre, mennesker har kommet og gått, skoleår har blitt avsluttet, vitnemål har kommet i posten, nye skoleår har begynt, filmkvelder og turer og alt mulig.
Vel. Jeg gleder meg til å begynne om igjen et annet sted. Nytt miljø, nye mennesker, ny skole. Bo alene. Greit nok at Narvik kanskje ikke er "place to be", men det er da virkelig ikke Tromsø heller.

Det er litt rart det der: jeg holder på å bli voksen. Jeg og alle menneskene rundt meg. De fleste av vennene mine begynner på siste året på videregående, noen fyller tjue, andre tar lappen, og neste år er de fleste klar for å dra videre på universitet eller høyskole eller hva enn det måtte være. Det er ikke å komme bort fra at det er skummelt, og selv om jeg skulle ønske at tiden kunne stoppe opp - er det ikke til å unngå at den går.
Voksen. Og jeg som aldri hadde lyst til å bli det.

I går var pappa, Sandra og jeg i Narvik for å se på hybelleiligheta i Villaveien, og en annen hybelting. Jeg endte opp med Villaveien, og det er kanskje ikke så rart: bare navnet er fabelaktig, og jeg har blitt forelsket i leiligheta. Huset er fra 1913, og veldig trivelig. Så absolutt.
Da jeg kom hjem igjen, kom Inger opp og vi gikk igjennom esker og diverse, og i morgen skal vi på jakt etter ting jeg muligens kommer til å trenge.

Jepp. I dag tenker jeg at jeg skal begynne å rydde igjennom tingene mine, sette alle papirene fra madhouse/bup inn i permer og diverse, og pakke ut tingene jeg hadde med meg der i fra. Det er ganske mye, og jeg har i alle fall nok å gjøre.

Silje har forresten bursdag i dag. Gratulerer så mye med dagen! Håper at du får en fin dag <3.